SKYND DEG LANGSOMT
Nytt år kan gi en boost i motivasjonen. Noen starter treningen med mye motivasjon og glemmer litt hva man trente og hvor man var fysisk for én til to måneder siden. Dette og skippertak-treningen kan være skummelt med tanke på skader. «For mye for fort» er en klassiker når det gjelder årsak til skade. Under er derfor noen tips rundt hvordan unngå skader og noen enkle ting du bør tenke på.
Kontinuitet – Hold treningen ved like. I enkelte perioder trener man mer og i andre mindre. Det å klare å holde det litt i gang hele tiden gjør at kroppen blir sterkere over tid. Det vil gjøre at du får et bedre grunnlag, du tåler mer og vil få en bedre form.
Øk gradvis belastning og mengde - Det er lett å bli ivrig og plutselig trene en del mer enn hva man er vant til. Ikke glem hva som er ditt utgangspunkt. For mye økning for raskt øker risikoen for skader. Øk gradvis og skynd deg langsomt. Hold deg på et visst treningsnivå en stund før du øker til neste nivå.
Variasjon - Varier treningsform, underlag du løper på og innholdet i øktene. Dette gjør at treningen ikke bli monoton, noe som er bra for både kroppen og hodet. Variasjon i belastningen på kroppen kan bidra til å redusere risikoen for skader.
Styrke - Legg inn litt styrketrening. Det betyr ikke at du må ha flere timer på treningsstudio, for de som ikke liker dette. Men noen øvelser, som også enkelt kan gjøres hjemme på stuegulvet, kan være smart. Prioriter ben, hofter, mage og rygg. Dette gjør deg sterkere og du tåler mer av belastningen det er å løpe.
Hvile - Man blir ikke god av bare å trene mye. Det er viktig å gi kroppen hvile for å ta til seg treningen og for å ikke bli overbelastet. Her må du selv vurdere ut fra ditt utgangspunkt og hvor du er. Har du fullt opp i hverdagen med jobb, familie, andre aktiviteter i tillegg til egen trening, så må du ta hensyn til dette i treningsplanleggingen og hverdagen din.
Lytt til kroppen og ta signaler - En plan kan endres. Det viktigste verktøyet du har for å vurdere om en plan skal følges eller ikke og hvordan økta faktisk gikk, er kroppen din. Lær deg å kjenne forskjell på når dørstokkmila er for lang og når kroppen ikke er bra. Lær deg også forskjellen på når pulsklokka sier du er sliten og når du faktisk er sliten. Noen ganger kan du ha godt av å bevege deg selv om du føler deg sliten. Mens andre ganger kan det være lurt å ta det med ro. Kanskje kan justering av økta være en idé – kan du heller gå en tur eller jogge en rolig tur istedenfor den planlagte hardøkta?
Skader - Tiltak for hva man kan gjøre dersom man begynner å kjenne på vondter er vanskelig å skrive om generelt. Dette varierer fra skade til skade og fra person til person. Et viktig råd er likevel å lytte til kroppen. Er du i tvil på hva smerten kommer av og hvordan treningen bør gjøres, ta kontakt med en fagperson istedenfor å holde på for lenge med noe som ikke er bra.
Fortsatt lykke til med vintertreningen! 😊
Løpehilsen fra Ingrid